Louisa May Alcott

Louisa May Alcott
Født	Louisa May Alcott; 29. nov. 1832; Germantown i Philadelphia
Død	6. mars 1888 (55 år); Boston
Beskjeftigelse	Skribent, sykepleier, lyriker, romanforfatter, barnebokforfatter, lærer, husholdsarbeidere, stemmerettsforkjemper
Far	Amos Bronson Alcott
Mor	Abby May
Søsken	Elizabeth Sewall Alcott; Abigail May Alcott Nieriker; Anna Alcott Pratt
Nasjonalitet	USA
Gravlagt	Sleepy Hollow Cemetery
Utmerkelser	National Women's Hall of Fame (1996)
	Signatur
	Louisa May Alcott på Commons

Louisa May Alcott (født 29. november 1832, død 6. mars 1888) var en amerikansk forfatter. Hennes mest kjente bok er Little Women (1868). Den er oversatt til norsk med tittelen Småfrøkner, og har blitt filmatisert en rekke ganger. Boka er basert på hennes egen barndom i Concord, Massachusetts.

Liv

Hun vokste opp som den nesteldste av fire søstre. Den eldste søsteren het Anna Bronson Alcott; de to yngste het Elizabeth Sewall Alcott og Abigail May Alcott. Faren Amos Bronson Alcott var lærer, og mora Abigail Alcott var sosialarbeider. Da Louisa May Alcott var to år, flyttet familien fra Germantown, Pennsylvania til Boston, der familien ble boende.^[12] Familien var omgangsvenner med flere av datidens amerikanske intellektuelle, som Ralph Waldo Emerson, Nathaniel Hawthorne, Henry David Thoreau og Margaret Fuller.

Louisa ble aktiv i kampen mot slaveriet, og engasjert i kvinnesaksarbeid og annet reformarbeid.^[13] Men farens inntekt strakk ikke til, så barna måtte tidlig ut i arbeid; Louisa May Alcott hadde poster som sydame, lærer, guvernante, hushjelp og skribent. Hun giftet seg aldri, og døde to dager etter sin far etter å ha slitt med sykdom store deler av sitt liv.

Forfatterskap

I 1855 ga hun ut sin første bok, Flower Fables, en samling fortellinger hun opprinnelig hadde skrevet til Ralph Waldo Emersons datter Ellen.^[14] Så gikk det flere år før hun igjen fikk publisert noe, men i 1860 begynte hun som spaltist i Atlantic Monthly. Da den amerikanske borgerkrigen brøt ut sa hun ja til å arbeide på et sykehus i tre måneder, men hun ble selv syk og måtte slutte etter bare seks uker. Erfaringen derfra ble til boka Hospital Sketches (1863), etter først å ha vært publisert som tekster i ei avis. Året etter kom romanen Moods.

I 1868 ga hun ut Little Women; etter dette skrev hun mest for barn. Little Women er første bok i en trilogi, i 1871 kom Little Men og to år før hun døde kom Jo's Boys. Aunt Jo's Scrap-Bag (1872–1882) er 66 fortellinger i seks bind, siden kom Lulu's Library (1886–1889), 32 fortellinger i tre bind, hvorav det siste ble utgitt etter hennes død. Hun skrev også noen bøker under pseudonymet A.M. Barnard.

Referanser

1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louisa-May-Alcott, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 ProDetLit^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 7735^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 The Biographical Dictionary of America^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ The Annotated Little Women, side(r) 632^{[Hentet fra Wikidata]}
1 2 Alcott, Louisa May^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ LIBRIS, Libris-URI 0xbdgnzj1tz33q3, utgitt 28. januar 2009, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ arkiveringsdato 1. april 2016, arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ Find a Grave^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ www.womenofthehall.org^{[Hentet fra Wikidata]}
↑ «Louisa M. Alcott Dead». New York Times. 7. mars 1888. Besøkt 14. september 2015. «Both of her parents were of Ashkenazic Jewish descent. The parents of the authoress removed to Boston when their daughter was 2 years old, and in Boston and its immediate vicinity she made her home ever after.»
↑ Om Louisa May Alcott i Store Norske Leksikon
↑ Guldkorn i litteraturen: Världens första ungdomsbok; i tidsskriftet Vi läser

Eksterne lenker

(en) Offisielt nettsted

(en) Louisa May Alcott – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

(en) Louisa May Alcott – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
(en) Louisa May Alcott på Internet Movie Database

(en) Louisa May Alcott hos The Movie Database

(en) Louisa May Alcott hos Internet Broadway Database
(en) Louisa May Alcott på Discogs

(en) Louisa May Alcott på MusicBrainz
(en) Louisa May Alcott hos American National Biography

[hash-66dd85b10ed7364f4a58bc592d71caab55d08685-1] 1 2 Encyclopædia Britannica Online, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/Louisa-May-Alcott, besøkt 9. oktober 2017^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e3f7e60fd57a19a620f403bcf0bc3c7519ed92fc-2] 1 2 Gemeinsame Normdatei, besøkt 27. april 2014^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-581a089c6475878a6bfd21a47766b29e2ecbcb78-3] 1 2 ProDetLit^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-885e1c5ffc82784a8ba6db3effda0daeae4eb526-4] 1 2 Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija-ID 7735^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-f90dc341f395e5e40864d4e13563fd4ab00eb18f-5] 1 2 The Biographical Dictionary of America^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-307bd11ae5895dd0c72ef5597b9c85ee406c56c4-6] The Annotated Little Women, side(r) 632^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-27714b04f7fcc5a764ca3642ff27ba3321774790-7] 1 2 Alcott, Louisa May^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-482727c2723f48a23d8021aa77eec9fbf18009ec-8] LIBRIS, Libris-URI 0xbdgnzj1tz33q3, utgitt 28. januar 2009, besøkt 24. august 2018^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-82b4f645bbbf0571f831bb544a01be735fb16710-9] rkiveringsdato 1. april 2016, arkiv-URL web.archive.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-e5823a4f28d35706cd7a689da3822f942b5306e6-10] Find a Grave^{[Hentet fra Wikidata]}

[hash-c8e7834b233bc65b7f443bf12576005a673b77be-11] www.womenofthehall.org^{[Hentet fra Wikidata]}

[12] «Louisa M. Alcott Dead». New York Times. 7. mars 1888. Besøkt 14. september 2015. «Both of her parents were of Ashkenazic Jewish descent. The parents of the authoress removed to Boston when their daughter was 2 years old, and in Boston and its immediate vicinity she made her home ever after.»

[13] Om Louisa May Alcott i Store Norske Leksikon

[14] Guldkorn i litteraturen: Världens första ungdomsbok; i tidsskriftet Vi läser

[1]

[2]

[3]

[4]

[5]

[6]

[7]

[8]

[9]

[10]

[11]

[12]

[13]

[14]